Øyelysing

Klinikken får besøk av autorisert øyelyser Elisabeth Bjørnestad 4-6 ganger i året. Hun er spesialist i øyesykdommer, og jobber til daglig ved A-Vet Smådyrklinikk i Larvik. Hun utfører øyelysing, gonioskopi og medisinsk utredning av kompliserte øyesykdommer. Med på disse konsultasjonene vil ofte vår egen øyelyseraspirant, veterinær Tone Jørgensen, være tilstede. Tone har Elisabeth som sin utdanningsveileder.

Øyelysing er en utvidet øyeundersøkelse med tanke på å avdekke sykdommer i øyet, da spesielt hornhinne, linse og netthinne. Gonioskopi er undersøkelse av kammervinkelen i øyet, og om hunden kan være disponert for grønn stær. Noen av disse sykdommene er arvelige. Ved tidlig øyeundersøkelse kan man oppdage øyesykdommer som medfører synstap eller smerte, som i en del tilfeller kan behandles. Mange raseklubber krever øyelysing og/eller gonioskopi før hunden kan brukes i avl.

Bestilte timer må avbestilles SENEST 1 uke før timen, for å unngå avbestillings-gebyr.

Les mer

Synet er svært viktig også for dyr; tap av syn nedsetter evnen til kommunikasjon med omverdenen. Ved øyelysing av friske dyr kan man oppdage, og evt. behandle, øyesykdommer som vil kunne utvikle seg over tid. Slik kan man unngå unødig lidelse, og i verste fall tap av synet. Det er også et mål å diagnostisere arvelige øyesykdommer, slik at man kan gi råd i forbindelse med avl. På generelt grunnlag anbefales det at hunder uansett rase øyelyses ved 1-, 4- og 7-års alder, som et ledd i kontrollprogram for arvelige sykdommer. Øyelysing er også aktuelt for en del rasekatter.

Dersom resultatet av undersøkelsen skal registreres i NKK så må hunden må være ID-merket, og du bør ta med stamtavlen fra NKK til undersøkelsen. Dersom hunden ikke har ID-merke allerede må dette gjøres senest samtidig med øyelysningstimen.

Øyelysing: foregår på våken hund og tar ca 15 minutter. Siden hunden ved ankomst trenger pupillutvidende øyedråper som skal virke i 15-20 minutter først, må du likevel påregne 30-45 minutter totalt. Møt derfor gjerne 5-10 minutter før din oppsatte time.

Gonioskopi: foregår på våken hund og alltid i forbindelse med en øyelysing. Den totale undersøkelsestiden blir derfor på ytterligere 30 minutter utover selve øyelysingen.

Bestilte timer må avbestilles SENEST 1 uke før for å unngå avbestillings-gebyr.

Hva er øyelysing/gonioskopi, og trenger hunden min det?
Øyelysing er en grundig undersøkelse av øyets ulike strukturer. Til dette trengs spesialinstrumenter som spaltelampe og indirekte opthalmoskop. Man undersøker øyelokk, slimhinner, tårepunkter, hornhinnen, pupillen, iris (regnbuehinnen), linsen, netthinne, glasslegemet og øyeeplet. Slik kan man avsløre sykdommer som bl.a. «grå stær»/linsekatarakt, diverse lidelser i netthinnen og fremre del av øyet. En rekke øyesykdommer gir først symptomer hos voksne individer, og er vanskelige å behandle på det tidspunktet. Øyelysing er derfor, sammen med gentesting, et viktig tiltak for å kartlegge forekomst og unngå avl på dyr med arvelige defekter.

Gonioskopi er undersøkelse av kammervinkelen (vinkelen mellom hornhinnen og regnbuehinnen) i øyet, og gjøres ved hjelp av en spesiell linse som legges på hornhinnen etter lokalbedøvelse. Dette vil kunne vise om hunden er disponert for grønn stær/høyt trykk i øyet. Grønn stær kalles også for glaukom. En del raser er disponert for arvelig grønn stær. Undersøkelsen kan også gjøres om man mistenker at en hund er disponert for høyt trykk i øynene av andre årsaker.

Avlshunder
Avlshunder bør undersøkes årlig så lenge de benyttes i avl, og senest ett år før parring. Årsaken er at arvelige øyelidelser kan utvikles på ulike tidspunkt i livet, og en hund som har vært øyelyst «fri» tidlig i livet, kan senere ha utviklet forandringer som gjør at den ikke lenger bør avles på. Hunder av enkelte raser bør også undersøkes før salg ved 8 ukers alder (for eksempel Collie og Shetland sheepdog).
Ved arvelige øyesykdommer vil attesten registreres online i Norsk kennelklubbs database. På attesten står det om hunden har tegn til en arvelig øyesykdom på tidspunktet for øyelysingen, og hvilken diagnose som eventuelt er stilt. På denne måten kan individer som med stor sannsynlighet vil føre anlegg for øyesykdom videre, tas ut av avl eller pares mot andre som ikke har tilsvarende anlegg.

Fra NKKs nettsider
For følgende raser er det innført krav om at foreldredyrene skal være øyelyst maksimalt 12 mnd før paring for registrering av valper:
• Amerikansk cocker spaniel (f.o.m 01.04.2014)
• Amerikansk vannspaniel (f.o.m 01.04.2014)
• Bichon frisé (f.o.m 01.01.2013)
• Bichon havanais (f.o.m 01.04.2016)
• Bolognese (f.o.m 01.04.2016)
• Clumber spaniel (f.o.m 01.04.2014)
• Cocker spaniel (f.o.m 01.04.2014)
• Coton de tulear (f.o.m 01.04.2016)
• Dvergpinscher (f.o.m 01.04.2016)
• Dvergschnauzer (alle fargevarianter) (f.o.m 01.04.2016)
• Engelsk springer spaniel (f.o.m 01.04.2014)
• Field spaniel (f.o.m 01.04.2014)
• Irsk vannspaniel (f.o.m 01.04.2014)
• Norrbottenspets (f.o.m 01.01.2014)
• Sussex spaniel (f.o.m 01.04.2014)
• Tibetansk spaniel (f.o.m 01.04.2014)
• Welsh springer spaniel (f.o.m 01.04.2014)